Elgeseter i fokus

En adresse med ambisjoner

Hovedfartsåren Elgeseter gate ligger like sør for sentrum, og knytter Midtbyen til det som en gang var Strinda kommune, men som i dag er blitt et sentrum for kunnskap, innovasjon og teknologi. Her ligger Teknobyen, NTNU Gløshaugen, St. Olavs hospital og SINTEF, som sammen med private næringslivsaktører i området utgjør teknologibuen i Trondheim.

Gatenavnene på Elgeseter er et mangfoldig skue av historiske konger, kjente kunstnere og norrøne sagapersoner. Foruten Elgeseter gate og Harald Hardrådes gate omkranses Teknobyen av Abels gate og Professor Brochs gate, som viser til Niels Henrik Abel og Ole Jacob Broch, to usedvanlig begavede matematikere fra 1800-tallet. Disse to illustrerer godt den visjonære tenkemåten som kjennetegner Teknobyen, og Abel og Broch fungerer som inspirerende eksempler på foregangsarbeid, med all den skapende innsats og faglige autoritet som de tok med seg gjennom sine liv og virke.

Ingen av de to matematikerne bodde noensinne i Trondheim, men etableringen av NTH (senere NTNU) i 1910 har invitert mange skarpe matematikkhoder hit siden den gang. For matematikkstudentene på Gløshaugen er trolig både Abel og Broch kjente navn, som begge høstet internasjonal oppmerksomhet for sine matematiske arbeider. Niels Henrik Abel er kjent som et av verdens største matematiske genier, til tross for at han gikk bort bare 26 år gammel. Broch lå an til å bli hans arvtaker og hadde mange jern i ilden: Han satt blant annet på Stortinget, hadde en rekke offentlige verv og ble æresdoktor ved flere utenlandske universiteter. Teknobyen er med andre ord i godt selskap på Elgeseter.

Teknologibuen i Teknologibyen

Trondheim har ikke alltid hatt like sterke assosiasjoner til teknologi og innovasjon som byen har i dag. På 80-tallet ble idéen om Trondheim som teknologihovedstad lansert for å møte nedgang i næringslivet og utflytting av bedrifter, og av dette grunnarbeidet oppsto selve starten på Teknobyen – en ombygging av trikkestallen på Elgeseter til en pionerende kontorløsning for nyetableringer. Siden den gang har Trondheim gradvis oppnådd flere av målene de den gang satte, da de avgjorde å jobbe for å bli Norges teknologihovedstad.

Elgeseter er en levende bydel med folk i alle aldre og et sterkt etablert næringsliv. Teknobyen, St. Olavs hospital, NTNU Gløshaugen og SINTEF former en bue i byen, sør for sentrum, og fellestrekkene er store. Som aktører med store visjoner for fremtidens teknologi samarbeides det tett mellom institusjoner og på tvers av bedrifter for å skape gode løsninger og rom for nytenkning.

NTNU – landets største universitet

NTNU har et bredt studietilbud fordelt på flere campus både utenfor og i Trondheim, inkludert NTNU i Gjøvik og Ålesund samt i sentrum av Trondheim og på Dragvoll og Gløshaugen. Campussamlingen som NTNU jobber med i Trondheim, samler enda flere fagmiljø til området rundt Gløshaugen, og kommer til å medføre at ca. 7000 ansatte og 40 000 studenter samles. Bredere kompetanse og mer kunnskap kan potensielt øke mulighetsrommet for innovasjon.

I luftlinje går det en strak linje mellom Teknobyen og Realfagsbygget på Gløshaugen, og flere av Teknobyens leietakere har også tilknytning til eller samarbeid med NTNU.I tillegg er et av de fem byggene som utgjør Teknobyen, NTNU-bygget, primært i bruk av NTNU Handelshøyskolen, som tilbyr fag innen økonomi og administrasjon, inkludert siviløkonomutdanning, teknologiledelse og regnskap og revisjon. Med 1200 studenter er utdanningen blant landets største innen økonomi og ledelse.

NTNU-bygget kalles også Adolf Øien-bygget, som viser tilbake til en av Trondheims såkalte «nye menn», som begynte med handel i en tid hvor Trondheims daværende handelselite var i ferd med å miste kontroll over handelen i byen. Adolf Øien var på sin tid Trondheims rikeste og fremste forretningsmann, og er, med sine historiske bidrag til byen – ikke minst i form av fond og stiftelser – en stor inspirasjon også i moderne tid.

SINTEF – et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter

SINTEF, eller Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole, ble etablert av NTH (i dag del av NTNU) i 1950, og har sitt hovedkontor i Trondheim. Hele 2200 ansatte, fordelt på flere byer og et titalls institutter og enheter, jobber daglig med et bredt forskningsområde som sprer seg fra fornybar energi og bærekraftig produksjon til samfunn og sikkerhet. Om lag 1200 jobber har arbeidssted i Trondheim.

Gjennom SFI-ordningen er SINTEF vertsinstitusjon for en rekke senter for forskningsdrevet innovasjon, inkludert det avsluttede prosjektet «Klima 2050», som har utviklet kompetanse på høyt internasjonalt nivå og vurdert løsninger knyttet til klimaendringer. Totalt sett sitter SINTEF på en enorm kompetanse, og tettheten på fremtidsrettet næringsliv og oppblomstringen av oppstartsbedrifter bidrar til mulig kommersialisering av forskningen som gjennomføres i byen.

St. Olavs hospital – et av Norges største helseforetak

St. Olavs hospital er Trondheims universitetssykehus, og samarbeider tett med NTNU om forskning og undervisning. Flere av leietakerne i Teknobyen har også et tett samarbeid med sykehuset, og enkelte seksjoner ved sykehuset har også kontorsted i Teknobyen. Blant annet ligger Avdeling for klinisk farmakologi her.

Omtrent 11 000 jobber ved St. Olavs hospital, som har sin virksomhet fordelt på seks hovedsteder. Sykehuskomplekset på Øya på over 200 000 kvadratmeter er imidlertid der aktiviteten er størst.

Fra bondegård til urbane blokker til fellesskap og møteplasser

Det røde runde huset som markerer starten på Elgeseter gate, er en av særegenhetene i området og langs hovedfartsåren i sør, som gjennom tidene har blitt formet av skiftende idealer og dermed bærer preg av byens historiske utvikling.

Teknobyen ligger på jorda til gamle Dalsenget gård, og før det storgården Elgeseter, som også eide jorda der Gløshaugen ligger i dag. På 1890-tallet ble Elgeseter innlemmet i Trondheim kommune, og urbaniseringen av området skjedde gradvis siden den gang. På 1900-tallet ble Elgeseter gate utvidet, og det ble bygd nye og tidsriktige leilighetshus, som ble bosatt av den tids øvre middelklasse. Senere kom 1930-tallets funkisbygg og gradvis økt fortetning i bybildet.

Etter hvert har noen av disse blokkene blitt revet til fordel for næringsbygg og mer effektive leilighetsbygg, og Elgeseter gate har ofte vært gjenstand for samtaler om byutvikling.

I forbindelse med Miljøpakken pågår det utviklingsarbeid i Elgeseter gate for å tilrettelegge bedre for kollektivtransport samt å gjøre gata mer attraktiv for gående og syklende. Det er også et mål å forbedre gatas miljøforhold og legge til rette for næringsliv på bakkeplan og mer urbant gateliv.

Når Teknostallen åpner dørene i september 2025, blir det et yrende liv ute på Dalsenget torg, like utenfor Teknostallens vernede fasade. Det åpne torget forbinder Teknobyens egne Slabberas og flerbrukshuset Bøker & bylab, og det er tidligere blitt gjennomført nabotreff her ute for bydelen – med julenissebesøk, boller og kaffe. Med Teknostallens unike utforming inviteres hele byens innbyggere til å bruke innovasjonshuben som møteplass – enten under palmene og appelsintrærne i innendørshagen, i Teknostallens egne bar og scene eller ulike restaurantkonsept. Ambisjonen er å skape en møteplass for alle.

Trondheim – Nordens Hamburg?

Trønderhovedstaden har hatt høye ambisjoner i mange hundre år.

Trondheims beliggenhet midt i langstrakte Norge gir kanskje ikke noen åpenbare assosiasjoner til internasjonal handel, men byens historiske linjer som handelsby er lange. På 1600-tallet begynte Trondheim med eksport av fisk, tømmer og kobber, og økningen i internasjonal handel førte med seg en økonomisk oppgang og byvekst.

Havnebeliggenhet og handel har historisk sett alltid gått hånd i hånd, noe som forklarer hvorfor Kjøpmannsgata og Krambugata – eller «Kaupmannastretet», Trondheims første handelsgate– ligger tett på Nidelven. Trondheims eksport varierte i tett forbindelse med teknologisk og industriell utvikling samt fremveksten av nye handelshus. På tidspunktet da handelen flyttet seg fra Nidelven til området ved Fjordgata, drømte byens «nye menn», som Adolf Øien, om å etablere nye handelslinjer og med det skape Nordens Hamburg.

Trondheim nådde kanskje ikke helt ambisjonen om å bli et nordisk svar på Hamburg, en havneby kjent som Europas port til verden. Men kanskje er 18- og 1900-tallets handelsambisjoner en historisk parallell til ønsket om å utvikle Trondheim til Norges teknologihovedstad, som har sin opprinnelse i politiske ambisjoner på 1980-tallet, og det påfølgende, målrettede arbeidet mot å bli det.

Også i dag fremstår den tyske storbyen som en ledestjerne – og det finnes fellestrekk mellom Hamburg og Trondheim, gjennom deres fokus på innovasjon og fremtidens løsninger, både i næringslivet og i akademia. Hamburg er, i likhet med Trondheim, en viktig kunnskaps- og studentby, og begge byene har et næringsliv i bevegelse, med ønsker om innovasjon og teknologisk nybrottsarbeid. Hamburg har i tillegg Tysklands høyeste andel startup-bedrifter og satser sterkt på oppskalering.

Trondheim var på sin side tidlig ute med coworking i form av 1980-tallets Teknostallen og fokus på teknologi og innovasjon, og Teknobyen representerer en bærekraftig og fremtidsrettet måte å tenke kontor- og fellesskapsløsninger på. Som kommune har Trondheim dessuten vist store ambisjoner gjennom «Trondheimsløftet» for perioden 2020–2032, hvor de etablerer at «kunnskaps- og teknologihovedstaden Trondheim skal være et kraftsentrum for en bedre verden». Og det er det mange i Teknobyen som bidrar til at kommunen skal kunne nå!