Teknobyen
Teknostallen historien 6
Med hjertet i Teknobyen

Historien om Teknobyen er et drama i flere akter, med både oppturer og nedturer. Det har vært mange kokker, litt søl, brann og sirkus. Men nå skal toppen på kransekaka endelig settes, og en nesten 40 år gammel visjon skal utfolde seg til det fulle!

Image 50447105
Pioneren

Dette begynte i 1984, vet du, sier Kari Løndal Rensvik, samtidig som hun bader i gamle avisutklipp og dokumenter på spisebordet i leiligheten på Hallset.

Som leder for Teknostallen, og med et stort ansvar for utviklingen av hele området i over 20 år, har hun kjempet noen innbitte kamper, vunnet noen slag og vært med på å måtte krype til korset. Hun har måttet innse at ting ikke alltid ble som hun og mange andre initiativtakere hadde sett for seg.

Men nå er det spesielt én grunn til at den gamle ringreven tror Teknobyen for alvor kommer til å blomstre i jorden av gamle visjoner. Mer om det senere.

Skjær i sjøen

En kasse med dokumenter, blå ringpermer med falmende gulaktige papirer. Utklipp av kritiske artikler fra Adressa, kronikker med ramsalt kritikk, men også panegyriske omtaler og intervju som røper håpefulle visjoner som skulle settes ut i livet. Hun har dratt en lang og brokete historie ut av kottet nå.

Den gang var det ikke helt modent. Det var mange initiativ, men vi dreiv litt for mye på hver vår tue, og klarte ikke å dra det helt i land. Universitet var ikke klare for den type modernisering og kommersialisering vi på Teknostallen så for oss. Det var vanskelig å få gjennomført felles mål. Det har vært mye moro, veldig utfordrende og med mange skjær i sjøen, mimrer Rensvik.

De var flere ildsjeler i vigør på vegne av Teknobyen gjennom 80- og 90-tallet. Ordfører Per Berge (Ap) var hjernen bak begrepet Teknologihovedstaden - et begrep som lever den dag i dag, selv om både Oslo, Kongsberg, Stavanger og Bergen hevder å kjempe om den samme tittelen.

Berge, rådmann Odd Sagør, næringssjef i kommunen Bjørn Moe og SINTEF-direktør Johannes Moe var med på å bygge det som skulle bli en merkevare frem til dags dato. Målet var å trekke kunnskap, teknologi og innovasjon til byen for å skape et forskningsbasert næringsliv i Trondheim.

Image 50414081
Teknobyen var essensiell

Teknobyen skulle spille en sentral rolle i disse planene, og Teknostallen så derfor sitt lys i 1986. Den ombygde trikkestallen skulle være i hjertet av en storsatsningen, som visualiserte seg gjennom Teknologibuen - med NTNU/SINTEF, miljøet rundt St. Olavs Hospital og Teknobyen på Dalsenget.

Et perfekt triangel som skulle sette Trondheim på verdenskartet. Etter noen år med økonomiske krisetider og omtaler som at Trondheim var “byen som aldri lykkes”, så man etter hvert en effekt av anstrengelsene.

Vi etablerte aksjeselskapet ASEV og etter hvert bygget vi om Trikkestallen, som ble kalt en kuvøse for nyetablerte bedrifter. Her kom det inn 50-60 oppstartsbedrifter og noen fantastiske forskere som etter hvert ble svært sentrale, forteller Berge til magasinet Midtpunkt.

Etter at Berge var ferdig som ordfører ble han plassert nettopp i Teknostallen i ny jobb som samfunnskontakt for universitetet.

Samtidig fikk jeg oppleve den ukuelige energien og de som lykkes av gründerne i Teknostallen – det var utrolig givende og spennende.

Rensvik plukker frem en bunke gamle bilder i sort/hvitt. Blant annet fra ombyggingen i 1985. Fasaden og den ikoniske inngangsportalen på bygget med historisk sus over seg stod som den hadde gjort siden 1923.

Selv etter å ha overlevd etterkrigstidens største brann i 1956 - hvor flere mennesker mistet livet og de fleste av byens trikker gikk tapt. Området har vært brukt til mye og mangt gjennom tidens løp. Fra gårdsplass og herregård, til søppeldynge, sirkustomt og boliger.

H Z Nw K Jcs
Besøk fra hele verden

Nå skulle det huse håpefulle gründere og ta i mot besøk fra hele verden. I gjesteboken finner vi hilsener fra flere prominente gjester. Kinesiske forskere, kronprinsparet Harald og Sonja og besøkende fra næringsliv og forskningsinstitusjoner, som kom til Trondheim for å knytte kontakter.

Da vi startet opp så var vi en av 20 forskningspakker i hele verden, hvor vi ble sett på som ledende innen arbeidet med co-working, der bedrifter fikk hjelp med oppstart, regnskap og patenter. De kom fra alle steder og lærte om konseptet vårt. Det var et viktig internasjonalt arbeid og det ble knyttet mange forbindelser for bedriftene.

Trondheim Kommune gikk inn med 60 millioner kroner og optimismen var stor. Stadig flere arbeidere sognet til området rundt Dalsenga, det ble bygget en barnehage og egne vaktmestere sørget for å holde området i stand. På det meste var over 60 bedrifter tilknyttet den nye storsatsningen.

Nye tider i Teknobyen

Og gjennom 90-tallet befestet Teknobyen seg som et vitalt og spennende arbeidsmiljø, der gründer- og innovasjonstanken stod sterkt.

Men så skjedde det nok en liten kulturkollisjon. De små begynte å forsvinne ut, og større aktører med mer fokus på lønnsomhet enn innovasjon kom inn. Da forsvant litt av vår idé og visjon. Vi fikk aldri helt fullført det vi ønsket, mener Rensvik.

I 2002 ble virksomheten flyttet til Abels gate 5, da Teknobyen fikk en ny storstue i området. Teknostallen ble utleid til forskjellige aktører gjennom årene, samtidig som området rundt fortsatte å vokse og bygges ut. Med 75.000 kvadratmeter fordelt på fem moderne bygg og 2.500 ansatte er Teknobyen i dag fremdeles et av byens viktigste områder for næringsvirksomhet.

Området har innfartsårer fra begge sider av byen, kaffebar, sykkelhotell og verksted, restauranter og kaffebar. Teknobyen er eid og drevet av KLP Eiendom Trondheim. I dag finner vi flere store bedrifter innen forskning, IKT/programvare, helse, forvaltning, arkitektur og eiendom på området.

Teknostallen Eksteriør Vinkel 02 v3 3 Destate no
Fremtiden er lys!

Rensvik er igjen positiv til utviklingen og glad for at visjonen Teknobyen ble fundamentert på, nå er tilbake for fullt: Muligheten for innovasjon og et sted for knoppene å blomstre, med en bred portefølje av fagfelt.

Når den nye Teknostallen står klar i september 2025 vil området få et helt unikt bygg, selv i europeisk sammenheng. Her vil det komme alt fra små næringslokaler som kan skaleres opp ved behov, og et co-working konsept, som skal bidra til innovasjon og samarbeid. Her skal det være plass til både store og små!

Det virker som man har lært mye opp gjennom disse årene og at man når tar disse tankene videre er fantastisk og meget gledelig. Jeg håper og tror den nye Teknostallen vil tilføre Trondheim mange nye muligheter for å etablere nye suksessrike og innovative bedrifter. Fremtiden ligger i grønn teknologi, innovasjon, samarbeid og kunnskap!

Nesten 40 år etter at visjonen om Teknobyen så dagens lys, er man nå i ferd med å slutte sirkelen.

Teknobyen

Teknobyen ligger midt på Teknologibuen, sentralt beliggende mellom NTNU og SINTEF på Gløshaugen og St. Olavs Hospital. 75.000 kvm fordelt på 5 moderne næringsbygg, med ca 2.500 ansatte. Nå bygger vi morgendagens arbeidsplass i Teknostallen! Les mer

Kontakt

Resepsjonen Teknobyen
Abels Gate 5
73 54 02 00
adm@teknobyen.no

Redaktør
✍️ Steffen Ødegård

Innhold, design og kode
Skogen ♥️ Intent